For flere av våre medlemmer står reforhandling av festekontrakter for tur i forbindelse med at de utløper i 2016, 2017 eller 2018.
I den forbindelse har vi forsøkt å komme opp med nyttige linker og tips.
Generell regel, sakset fra Hytteforbundet:
Den årlige festeavgiften kan settes til 2 % av tomteverdien. (Råtomtverdi – dvs. verdien av tomten uten opparbeidelse, men med mulighet til å bygge på). Det betyr at ved beregningen av den nye festeavgiften skal det gjøres fradrag for den verdiøkningen som fester har tilført tomten. Kravet kan ikke være høyere enn det tomten kan selges for dersom det kun er tillatt å sette opp dagens bebyggelse.
Maksimalgrense for pr. mål/dekar er satt i 2015 til kr 11 378,-. Etter dette kan festeavgiften kun reguleres i henhold til konsumprisindeksen (KPI). Som tidligere gir loven mulighet for ny regulering etter 30 år. Dette kan kreves av både bortfester og fester.
For festekontrakter som forfaller før 1. januar 2017, er det innført en overgangsregel. Det vil si at i de tilfeller der festeavgiften kommer til å øke med mer enn kr 8 000,- er det bare anledning til å ta et påslag de første tre årene på kr 8 000,- i tillegg til eksisterende festeavgift. Etter dette vil det være full festeavgift.
Tvist i fastsettelsen av råtomtverdien?
Skulle det blir tvist i fastsettelsen av råtomtverdien – har vi fått oppgitt følgende av Gunnar Svendsen, juridisk rådgiver NHF:
Loven er slik innrettet at dersom partene ikke blir enige om grunnlaget for ny festeavgift – råtomtverdien – så kan man søke dette avgjort av en skjønnsrett.
Min erfaring er at eiendomsmeglere stort sett har liten innsikt i hvordan man skal taksere råtomtverdien for festetomter. Som regel blir slike verdisettinger for høye.
Mitt råd er at fester tar kontakt med en takstmann som kan dette, og som takserer for ham/henne. Slik kan man sammenligne takstene, og vurdere om saken bør fremmes for skjønnsretten.
I praksis foregår dette slik at den som vil prøve saken for skjønnsretten, fremmer en skjønnsbegjæring til tingretten i det rettsogn som eiendommen ligger. Dette bør selvfølgelig gjøres ved at man søker juridisk bistand hos en advokat.
Kostnadene ved en slik sak fordeles på samme måte som en ordinær sivilrettslig sak for retten, d.v.s. forenklet sagt at den som taper saken fullt ut må betale saksomkostninger både for seg selv og motparten.
I hytteforsikringen har dere en rettshjelpsdekning som garanterer for egne saksomkostningen uten hensyn til utfallet av saken. Advokaten vil orientere dere nærmere om dette.
Følger du disse lenkene – finner du nyttig informasjon om hvilke regler som gjelder:
https://www.regjeringen.no/no/tema/lov-og-rett/innsikt/nyttig-tomtefesteinformasjon/id497459/
